Hjem Blogg Side 365

Lønner sparing i bank seg? Tips og råd

Flest ville valgt bankkonto hvis de skulle starte med langsiktig sparing nå, viser en fersk undersøkelse fra Storebrand. – Folk må få øynene opp for at banksparing ikke sikrer dem økt kjøpekraft, sier forbrukerøkonom.

På spørsmål om hvor nordmenn ville plassert pengene hvis de skulle starte med langsiktig sparing nå, for eksempel til pensjon, ender banksparing opp med hele 44 prosents oppslutning.

– Banksparing er et godt valg når du sparer til noe du skal kjøpe i nærmeste fremtid, eller vil ha en liten buffer, men ikke spar til pensjon i banken. Det er rådet fra Storebrands forbrukerøkonom Kristina Picard.

Taper kjøpekraft med banksparing
Hun viser til at det lave rentenivået vi har hatt de siste årene gjør at det blir lite eller ingenting igjen av avkastningen på banksparingen. Prisstigningen på et par prosent og 27 prosent skatt på rentegevinst – i tillegg til potensiell formueskatt – gjør banksparing svært lite lukrativt med sparerenter på 3-tallet.

Sagt på en annen måte:

– Pengene du setter inn i januar, er i realiteten mindre verdt når du tar dem ut til jul. Det er jo helt OK hvis du sparer til en sofa eller ferie, men veldig synd hvis du sparer med tanke på en tid lenger fremme, sier Picard.

Storebrand anbefaler ikke banksparing hvis du har mer enn fem års horisont på sparingen din.

– Poenget med langsiktig sparing må jo være å sikre kjøpekraft. At du får mer for pengene den dagen du skal bruke dem, enn da du satte dem inn. Jeg kan forstå at finanskrisen har skremt noen fra å spare i aksje- og kombinasjonsfond, men har du lang horisont på sparingen din, slår disse fondene som regel banksparing med god margin.

Vil også betale ned gjeld
Undersøkelsen til Storebrand, som er gjennomført av Norstat, viser også at nedbetaling av gjeld ernest mest foretrukne alternativet for langsiktig sparing. –  Et langt bedre valg, mener forbrukerøkonomen.

– Har du mye gjeld, er nedbetaling en smart form for sparing. Mye bedre enn å samle penger i banken, avslutter Picard.

Forbrukerøkonomens/Storebrands sparetips:

–  Betal ned gjelden til et komfortabelt nivå, rundt 60-75 prosent av boligens verdi før du starter annen sparing.

–  Spre risikoen i sparingen din: Spar i bolig ved å betale ned gjeld, spar langsiktig i aksjefond og kombinasjonsfond for god avkastning, og sett av noe buffer i banken for å unngå likviditetskriser.

–  Har du boliglån og vil spare, må du spare i noe som forventes å gi høyere avkastning enn lånerenten. Typisk er dette aksjefond og kombinasjonsfond med høy aksjeandel.

–  Personer som nærmer seg pensjonsalder, bør trappe ned aksjeandelen i sparingen sin for å redusere risikoen i den siste perioden av sparingen.

Fem feil i kjøleskapet, slik oppbevarer du mat

Tonnevis av mat må kastes fordi vi oppbevarer den feil. – Mange tenker ikke over at varm luft stiger og plasserer kjøttet øverst i kjøleskapet, sier hvitevareekspert.

I kjøleskapet eller på kjøkkenbenken? Tørt eller fuktig? Mange vet ikke hvor matvarene har det best.

– Feil bruk av kjøleskapet og matvarer som legges i kjøleskapet som ikke bør være der, er årsak til at mange matvarer blir ødelagt og kastet, sier forsker Ole Jørgen Hanssen i Østfoldforskning.

De siste fem årene har Østfoldforskning kartlagt hvor mye mat nordmenn kaster for ForMat-prosjektet.

– Hver av oss kaster 46,3 kilo mat i året. Folk flest vil ikke vedkjenne seg at de kaster så mye, og vi tror vi oppbevarer mat riktig selv om virkeligheten er at mye mat havner på feil plass i hjemmet, sier Hanssen.

Tidligere undersøkelser har vist at folk ikke vet hvilken temperatur kjøleskapet bør ha, eller at det er ulike soner for forskjellige matvarer.

– For varme kjøleskap er et gjennomgående problem. En del gamle kjøleskap har svært ujevn temperatur i ulike deler av skapet, som kan redusere holdbarheten på maten, sier salgsdirektør for hvitevarer hos Lefdal Elektromarked, Fredrik Tønnesen.

Kaster mest grønt

– Feil oppbevaring er stort problem med frukt og grønnsaker, som er noe av det vi kaster mest av. Mange kjenner ikke til hvilken temperatur og hvilke forhold som er best for ulike typer frukt og grønt, sier Ole Jørgen Hanssen i Østfoldforskning.

En grei huskeregel er at tropisk frukt bør ha forholdsvis høy temperatur, mens frukt og grønt dyrket i nordisk klima trives best med å ha det kjølig. Bortsett fra tomater, som bør ligge på kjøkkenbenken.

– Legg grønnsakene i skuffen som er tiltenkt frukt og grønt, da holder de seg friske lengre. I noen skap kan man også justere fukten i grønnsaksskuffen, sier Fredrik Tønnesen i Lefdal.

Feil oppbevaring er også årsak til at vi må kaste kjøtt og fisk. Hver nordmann kaster i gjennomsnitt nesten fire kilo kjøtt i året.

– Mange tenker ikke over at varme stiger og plasserer ikke kjøtt og fisk nederst der det bør ligge. Noen skap har ekstra kjølige nullsoneskuffer for kjøtt og fisk, hvis ikke er glassplata nederst over grønnsaksskuffen best egnet, sier han.

Les bruksanvisningen

Storhandling hvor vi fyller kjøleskapet med mat for en hel uke, kan påvirke holdbarheten.

– Et kjøleskap skal holde 2-4 grader. Ha ikke døra åpen for lenge av gangen, siden temperaturen da kan bli for høy. Nye skap har gjerne en superkjøl-funksjon for ekstra rask nedkjøling av matvarer, som er nyttig når du har fylt kjøleskapet til randen, sier Tønnesen.

Han erfarer at mange ikke utnytter funksjoner som moderne kjøleskap av god standard har.

Den største forskjellen på kjøleskap som produseres nå og for ti år siden, er jevnere temperatur i hele skapet og svært redusert strømforbruk. Det finnes skap som ikke bruker mer strøm enn en sparepære, ifølge hvitevareeksperten.

Mål temperaturen

Å investere i et kjøleskap av god standard vil betale seg i matvarer du ikke trenger å kaste, mener kommunikasjonsansvarlig Anne Marie Schrøder i Matvett.

– Hvis du har et kjøleskap som holder riktig temperatur, kan for eksempel meieriprodukter holde lenge over holdbarhetsdatoen, sier Schrøder.

Et tips er å måle temperaturen i de ulike hyllene i skapet ditt med et termometer i et vannglass, for å se om kjøleskapet ditt fungerer slik det skal.

Fem typiske kjøleskapsfeil:

  • Frukt i kjøleskapet
  • Grønnsaker som ikke ligger i grønnsaksskuffen
  • Kjøtt som ligger øverst i kjøleskapet og ikke nederst eller i egne nullsoneskuffer
  • For varmt kjøleskap eller for store temperaturforskjeller i kjøleskapet
  • Fullstappede kjøleskap uten faste plasser til ulike matvarer

Lag gode dressinger av magre meieriprodukter

Det er like mange næringsstoffer i de magre som i de originale meieriproduktene.

 Magre meieriprodukter inneholder like mye vitaminer og mineraler som originalproduktene.
– Det er kun fettinnholdet som er redusert, og derfor er det et godt alternativ på sommerens hverdager, forteller ernæringsfysiolog i Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no), Terese Glemminge Arnesen.

Når fett fjernes fra en matvare, kan til og med næringsinnholdet i noen typer produkter oppkonsentreres i følge ernæringsfysiologen.

– Det er for eksempel nesten dobbelt så mye protein i den magre kesamvarianten som i den
originale. Du har derfor ingenting å tape på å velge de magre variantene til hverdags, snarere tvert i mot, forteller Glemminge Arnesen i Melk.no.

Under har vi noen forslag på dressinger til grillmaten og salaten i sommer, der du kan velge de magre meieriproduktene, uten at det går på bekostning av smaken.

Yoghurt-sennepsdressing

Kombinasjonen av disse ingrediensene gir en smak som balanserer fint mellom det milde, litt pikante, syrlige og søte. Prøv denne oppskriften neste gang du vil ha en ny og spennende dressing til salaten.

Ingredienser

·  2 dl yoghurt naturell

·  2 ss god sennep eller sennepssaus

·  1 ss sitronsaft

·  smak til med sukker

Fremgangsmåte

Rør sammen alle ingrediensene og smak sausen godt til.

Pepperonisaus
Denne sausen har mye smak, og vil derfor passe godt til kjøtt. Prøv den også til pizza.

Ingredienser

·  2 ss sitronsaft

·  1 ss honning

·  1 sjalottløk

·  30 g pepperonipølse

·  1 ts paprikapulver

·  2 dl kesam orginal eller lett crème fraîche

·  nykvernet salt og hvit pepper

Fremgangsmåte

Rør sammen sitronsaft og honning. Finhakk løk og pepperoni. Tilsett paprikapulveret i honningen.

Rør inn honningblandingen sammen med løk og pepperoni i kesam eller crème fraîche. Smak til med salt og pepper.

La sausen trekke i minst en halv time før servering.

Dressing med wasabi
Denne dressingen passer like godt til salater som til grillkjøtt. Du kan også bruke den som dipp. Nam!

Ingredienser

·  3 dl ekstra lettrømme, matyoghurt eller mager kesam

·  1 båt finhakket hvitløk

·  ca. 4 ss hakket, frisk koriander eller andre urter

·  ca. ¼ ts nykvernet pepper

·  ½ ts Wasabi eller mengde etter ønsket styrke

Fremgangsmåte

Bland alle ingrediensene. La sausen stå i noen timer slik at smaken setter seg.

Jordbærsaus
Jordbær passer ypperlig til dessert, men visste du at jordbær også er en kjempegod ingrediens å ha i vanlig matlaging? Her får du oppskriften på en saus som passer godt til grillmaten. Velbekomme!

Ingredienser

·  ½ l jordbær i biter

·  ½ finsnittet purre

·  3 ½ dl fruktyoghurt med melon/pasjonsfrukt

·  1 ss revet skall av sitron eller lime

·  2 ss olje

·  3 ss sukker

·  2 ss finhakket bladpersille

·  ½ ts salt

·  ¼ ts malt pepper

·  ¼ ts kajennepepper

·  2 ss frisk basilikum i blader

Fremgangsmåte

Bland alle ingrediensene og la sausen stå og trekke på et kjølig sted et par timer, gjerne natten over. Smak sausen godt til, og server den kald til salat eller ved siden av grillmaten

8 tips til studentlommeboken

Flere og flere trenger hjelp hjemmefra for å klare seg økonomisk gjennom studietiden. Det har ikke forbrukerøkonom Elin Reitan vanskelig for å forstå. Hun mener likevel at studentene må tenke mer økonomisk.
– Det er mange penger å spare ved å planlegge utgiftene og innkjøpene hver måned, sier forbrukerøkonom Elin Reitan. Se hennes tips for en mindre slunken studentlommebok:

1. Sett opp budsjett: Det høres kanskje ikke så sexy ut å føre budsjett, men det kan faktisk være ganske morsomt – og ikke minst viktig. Vær din egen økonomisjef og ha en plan for faste og variable utgifter slik at du vet hvor mye du kan bruke på mat, klær og øl etter at de faste kostnadene er betalt.

2. Ta opp fullt studielån: Ta opp fullt studielån selv om du ikke trenger pengene. Lånet er rentefritt mens du studerer og du kan få god rente ved å sette pengene i banken. Husk også at deler av lånet blir gjort om til stipend ved fullført studie.

3. Du behøver ikke å bo midt i sentrum: Boutgifter tar en stor jafs av studielånet og mange steder er kampen om boliger beinhard – spesielt rundt studiestart. Du vil tjene mye på ikke å bo midt i sentrum – hvor det vanligvis er dyrest. Visste du at utleieprisene ofte øker i juli og august, da mange studenter er på boligjakt? Let etter «gullhybelen» ut over året, når utleiemarkedet har kjølnet. Mange gir bort gratis møbler, hvitevarer og annet på Finn.no. Hør eventuelt med venner og familie om det er noe du kan arve, eller ønsk deg ting du trenger i innflyttingspresang.

4. Tenk over hverdagsutgiftene: Bruker du 50 kroner hver dag på mat, kaffe eller annet snacks ute, tilsvarer det 18.250 kroner i året. Smør matpakken din selv! Det er mye å spare på å storhandle en gang i uken fremfor å gå i butikken og gjøre impulskjøp daglig. Lag en handleliste og hold deg til denne, så unngår du sløsing. Om du har lyst på noe nytt i garderoben kan du bytte klær med venninner eller finne noe ingen andre har på loppis.

5. Jobb ved siden av studiene: Det er få som greier å overleve kun på studielånet. Skaff deg derfor en deltidsjobb, men pass på at jobben ikke går utover studiene. Det er også lurt å passe på at du ikke overstiger Lånekassens grense for hvor mye du kan tjene før du får avkortning i stipend og lån. Grensen for hva du kan tjene i 2014 er 150.000 kroner. En annen ting som er verdt å tenke på, er at du som student kan tjene inntil 4 000 kroner, per arbeidsgiver, på såkalte skattefrie småjobber – som for eksempel å vaske huset til noen eller sitte barnevakt. Forutsetningen er at oppgavene du får betalt for utføres innenfor hjemmet til noen.

6. Pendler- og kostfradrag: Dersom du har sommerjobb et annet sted enn du har folkeregistrert adresse (minimum ti mil unna), kan du ha rett på pendlerfradrag. Du kan trekke fra hele 192 kroner per dag i kostfradrag, og kan spare over 7 000 kroner i skatt i løpet av en sommer.

7. Spar i BSU hvis du har skattbar inntekt: Tjener du mer enn frikortbeløpet og jobber du så mye at du må betale skatt er det smart å spare i BSU. Da får du 20 prosent i skattefradrag på det beløpet du sparer – inntil 5 000 kroner i spart skatt i året, og rente over 4,5 prosent hos de fleste banker. BSU-grensen er 25.000 per år og maks 200.000 kr totalt. For de som har fullspart BSU-kontoen sin: Spar i Boligsparekontoen til samme rente.

8. Søk legater: Søk legater og støtteordninger. Slike penger er et svært godt tilskudd til en skral studentøkonomi. Det er faktisk ikke så mange som benytter seg av disse ordningene, så her kan det være mye å hente. I Legathåndboken får du vite alt om cirka 2 300 stipend, fond og andre støtteordninger.

Hvordan bli kvitt bananfluer?

Det er fryktelig irriterende å ha disse små bananfluene svirrende rundt på kjøkkenet. Dette er noe de fleste opplever fra tid til annen, men heldigvis er det enkelt å bli kvitt problemet 🙂

Hell enten eddik eller vin i en skål. Hell deretter et par spiseskjeer Zalo i skålen og la skålen stå på kjøkkenbenken.
Eddik/vin tiltrekker seg fluene, og Zaloen gjør at fluene “drukner” når de setter seg på blandingen.

For å unngå problemet med bananfluer så husk å skylle melkekartonger/brusflasker o.l godt etter bruk. Pass også på å kaste gammel frukt i god tid før den tiltrekker seg fluer.

2014 ble et “Hoggormår” rammer hunder

Sterk sol og mye hoggorm i skogen gjør hunden utsatt for skader i sommer, påpeker forsikringsselskap.

– La aldri hunden eller katten være igjen i bilen dersom sola steiker. Ta også hensyn til varmen hvis du tar med hunden på løpetur, sier Martine Fossem Nygaard, dyrefaglig rådgiver i forsikringsselskapet If.

Det er mye hoggorm i naturen i sommer. Veterinærene melder om uvanlig mange henvendelser med ormebitt av hund. Hvis din hund blir bitt, er det viktig at du kommer raskt til dyrlegen med hunden, minner hun om.

Her er Martine Fossem Nygaards ti beste råd for å ta vare på hunden i sommer, både hjemme og på tur:

1. Husk hundepass

Det er mye å holde kontroll på om du skal ut å reise med hunden din i sommer, selv til Sverige. Sørg for å ha hundepass, ormekurer og eventuelle vaksiner i orden før du pakker sommerkofferten.

2. Flytevest redder liv

De fleste hunderaser kan svømme. Noen liker det likevel ikke og noen trenger en del øving for å få det til. I uventede situasjoner om bord i en båt vil selv den mest drevne svømmeren kunne trenge støtte om den havner brått i vannet, særlig dersom den skader seg eller får panikk. I tillegg er det begrenset hvor langt og lenge en hund orker å holde seg svømmende om uhellet er ute. Forsikringsselskapet If anbefaler derfor at alle hunder om bord i båt bærer redningsvest. Det er viktig å velge en vest med håndtak slik at det er lett å få dratt hunden om bord igjen. Husk at hunder med mye pels blir tyngre når all pelsen er våt, og kan være vanskeligere å løfte om bord. Nakkestøtte på vesten er også viktig, særlig om hunden blir liggende lenge i vannet eller er skadet.

3. Pass på hoggorm

Som følge av gnagerår er det mer hoggorm i skog og fjell i sommer. Dersom din hund blir bitt er det viktig at du raskest mulig kommer deg til dyrlegen. Det er mange faktorer som påvirker hvor syk hunden blir: Mengde gift huggormen sprøyter inn, hvor på hundekroppen den biter og hundens immunrespons. Likevel anbefales alltid at hunden får væskebehandling for å skåne indre organer som nyrer. I tillegg kan det være aktuelt at den får motgift.

4. Bilen blir brennheit

La aldri hunden eller katten være igjen i bilen dersom sola steiker. Temperaturen i bilen stiger utrolig raskt, og hunder og katter kan ikke svette gjennom huden slik som oss mennesker. Det er derfor vanskelig for dem å kvitte seg med overskuddsvarme, og toleransen for overopphetning er lav, påpeker forsikringsselskapet If.

5. Sjekk for flått

Mange steder langs kysten er det store mengder flått. Selv om flåttbårne sykdommer som borreliose ikke ofte gjør hunden syk, er det alltid en risiko for at flåtten skal påføre hunden eller katten sykdom. Samtidig er det ikke hyggelig å finne krypene fastsugd på dyrets hud. Kontakt din dyrlege for reseptbelagte flåtthalsbånd eller dråper som virker effektivt.

6. Lurt med ormekur

Mange katter er mye mer aktive på denne tiden av året, og det jaktes mye. Det kan være lurt å avslutte sommeren med en ormekur. Med mye gnagere i fjellet, gjelder det samme for hunder som får i seg mus og lemmen.

7. Tren mindre i varmen

Husk at når dagene er varme skal ikke hunden trenes like hardt. En sykkeltur i 20 graders ettermiddagssol kan vært varmt, tungt og dehydrerende for en hund med tykk pels. Mange hunder er flinke til å selv vise hvor mye mosjon de orker, derfor skal man følge godt med og heller underdrive aktiviteten på de varmeste dagene.

8. Ta vare på potene

Følg ekstra godt med på potene i sommerhalvåret. De fleste hunder går mer på grus og asfalt på denne tiden av året, og lange turer på varm asfalt kan føre til sprukne og såre poter.

9. Hunden kan få våteksem

Er hunden din en badenymfe. må du holde øye med huden under pelsen. Prosessen begynner gjerne med et lite rift eller en irritasjon som gjør at hunden klør på det aktuelle området. Deretter vil fuktighet og varme kunne føre til bakterievekst og utvikling av såkalt våteksem. I slike tilfeller må veterinæren kontaktes slik at riktig behandling settes i gang før infeksjonen får spre seg. Husk at våteksem ikke trenger å skyldes bading, tykk pels som gjør at huden under blir varm og fuktig er nok.

10. Mye mygg og knott i år

Noen hunder kan få rødt utslett i form av runde lesjoner på buken eller andre hårløse områder om de er på fjellet i sommer. Det kan se litt voldsomt ut, men klør som regel ikke og trekker seg tilbake i løpet av noen dager dersom det er mygg- eller knottstikk. Er du i tvil kan nærmeste dyrlege hjelpe deg.

Legaliser marijuana

Redaksjonsrådet i den anerkjente dagsavisen New York Times har stilt seg positive til legaliseringen av marijuana.  Det bør gjennomføres en legalisering på nasjonalt nivå, mener New York Times

Redaksjonsrådet erkjenner at det har vært mye diskusjon internt før de ble enige om denne konklusjonen.

Rådet mener at forbudet gjennom mange år har ført til oppblomstring av annen kriminalitet, og mener den legaliseringsbølgen som nå sveiper over flere stater i USA, er bra.  De henviser til forbudstiden i USA som bidro til en sterk oppblomstring av organisert kriminalitet.  New York Times mener at forbudet mot marijuana skader samfunnet ved å gjøre ellers lovlydige borgere til forbrytere fordi de bruker et medikament som avisen hevder er mindre skadelig enn både alkohol og tobakk.

Redaksjonsrådet skriver videre at de mener bevisene er overveldende i forhold til at misbruk og avhengighet av marijuana er beskjedent, sammenlignet med tilsvarende for alkohol og tobakk. Moderat bruk av marijuana innebærer ingen stor risiko for ellers sunne, voksne mennesker.

New York Times vil publisere artikler fra medlemmer av redaksjonsrådet og annet materiale som berøre denne problemstillingen.

Motstandere av legalisering har problemer med å få gehør for sine argumenter i USA. De peker blant annet på at det finnes store økonomiske interesser som er pådrivere i legaliseringsdebatten.

Snart kommer de første ladestasjonene

I april lanserte Nissan og KIWI «Grønn parkering» – landets hittil største utbygging av hurtigladere for elbiler. I august kommer de første hurtigladerne.

Prosjektet “Grønn parkering” innebærer at mellom 50-75 universale hurtigladere bygges ut ved KIWI-butikker landet rundt i løpet av 2014. Målet var å få på plass de første hurtigladerne før sommeren, men arbeidet med å finne egnede lokasjoner, byggemeldinger og forsinkelser fra utenlandske leverandører, har forsinket utrullingen. Det har vært en utfordring å få på plass en løsning som støtter alle typer biler.

I august satser vi imidlertid på å installere de første hurtigladerne, og informasjon om hvilke butikker som får ladestasjoner vil bli publisert fortløpende. I midten av august skal KIWI Mølla i Oslo og KIWI Ullerudsletta i Drøbak være på plass.

Det er ennå ikke endelig avklart hvor alle ladestasjonene skal stå. Det er mange faktorer som spiller inn, men vi lover at vi skal ha stor geografisk spredning og dekke alle landsdeler fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør.

KIWI-sjef Jan Paul Bjørkøy gleder seg til snart å kunne tilby kundene «Grønn parkering».
– Vi ønsker å gjøre det enklere for kundene våre å velge miljøvennlig. Når bilen kan lades opp i løpet av en kjapp handletur, blir det lettere å ta grønne valg, sier KIWI-sjef Jan Paul Bjørkøy.

Her er sommerens mest populære reisemål

 

Til tross for den rekordvarme sommeren økte antall reisebestillinger hos Ticket med to prosent. Det reisemålet som flest nordmenn besøkte var Mallorca, etterfulgt av Kreta og Antalya. Men de største økningene står Bangkok og Barcelona for.

Det strålende været hjemme har ikke hindret oss i å reise utenlands i sommer. Hos Ticket har det vært et høyt trykk både i butikkene, på telefon og på Internett, selv om det avtok noe da det var som varmest.

– Det største rushet kom i slutten av juni. Det dårlige været da gjorde at vi solgte ut flere av sommeren charterreiser. Men siden mange rutefly går til de klassiske sol- og badedestinasjonen, og vi enkelt kan skreddersy pakkereiser, kunne vi likevel tilby andre bra alternativer, sier Ellen Wolff Andresen, Markedssjef i Ticket.

Topplisten over sommerens mest populære reisemål består først og fremst av klassiske charterreisemål blandet med storbyene London, Barcelona og Lisboa. Barcelona økte med hele 21 prosent i sommer. Det er først og fremst kombinasjonen storby og sol og bad som lokker.

– Etter en dag med shopping og sightseeing er det deilig med et bad i havet og slappe av litt på stranden før man gir deg ut i det pulserende kvelds- og nattelivet som Barcelona har å by på, sier Ellen Wolff Andresen.

Toppliste – sommerens mest populære reisemål*
1. Mallorca, Spania (1)
2. Kreta, Hellas (3)
3. Antalya, Tyrkia (2)
4. Bangkok, Thailand (8)
5. London, Strobritannia (5)
6. Barcelona, Spania (7)
7. Rhodos, Hellas (4)
8. Split, Kroatia (9)
9. Lisboa, Portugal (ny)
10. Stockholm, Sverige (ny)

 

Sjekk synet til skolebarna

Èn av fem barn har synsproblemer

Dårlig syn hos barn vil kunne hemme dem i aktiv utfoldelse, og gi konsentrasjonsvansker og problemer med å følge undervisningen i skolen. Dermed kan synet være hovedårsaken til nedsatt læringsevne, enten ved at barnet er langsynt, nærsynt eller har samsynsproblemer.

– Synsproblemer påvirker ett av fem barn i skolealder – NOF

Det er viktig å avdekke eventuelle synsproblemer hos barna så tidlig som mulig, slik at de får det beste utgangspunktet for en god skolehverdag.

Hva bør jeg som forelder være oppmerksom på?

Se etter følgende tegn hos barnet i hverdagen som kan indikere synsproblemer:

  • lukker eller dekker ofte over det ene øyet
  • legger ofte hodet på skrå, eller snur hodet når hun skal se på noe
  • sitter påfallende nær TV`en eller holder objekter veldig nært for å kunne se ordentlig
  • kniper ofte øynene sammen og myser for å kunne se klart på avstand
  • blunker ofte og gnir seg i øynene
  • har ofte hodepine
  • har problemer med å lese eller gjøre annet arbeid på nært hold
  • Det ene øyet skjeler, spesielt når barnet er trett

Kan barnet mitt undersøke synet sitt hos optikeren?

Barn under fem år skal vurderes av en øyelege. En autorisert lege vil vurdere om øynene utvikler seg normalt og om eventuelle synsproblemer stammer fra øynene, eller har en annen forankring. Når barnet ditt er fem år kan optikeren undersøke øynene til barnet uten forundersøkelse hos øyelegen.

Brillelands autoriserte optikere har som felles
mål å gjøre synsprøven til en positiv og spennende opplevelse for barnet ditt.

Hva er de vanligste synsfeilene hos barn?

Nærsynthet: Barn som er nærsynte kan ha problemer med å se ting på lang avstand, som for
eksempel skriften på skoletavlen. Nærsynte barn vil ofte sette seg tett opp mot TV`en, myse når de skal se på noe på avstand og ha boken tett opp mot ansiktet. Nærsynthet kan ofte være genetisk. Dersom det er kjent nærsynthet i barnets familie, anbefales det å ta kontroll hos øyelege.

Langsynthet: Barn som er langsynte vil kunne ha problemer med å se ting på nært hold.
Langsynte barn vil kunne ha vanskeligheter men å holde konsentrasjonen i aktiviteter som krever at de ser godt på nært hold, som å tegne, å tre perler på en snor og å se i bøker. Langsynthet er den vanligste synsfeilen hos barn og kan føre til hodepine og skjeling.

Nærsynthet og langsynthet kan enkelt korrigeres med briller.

Samsynsproblemer: Samsyn går ut på hvor godt barnet bruker øynene sammen og koordinerer
øyebevegelsen slik at det barnet ser på oppfattes skarpt og tredimensjonalt. Godt samsyn er viktig for å holde fokus når barnet ditt skal lære å lese og skrive. Samsynsproblemer fører blant annet til at det blir vanskelig å følge en tekstlinje.

Samsynsproblemer kan forbedres med enkel og smertefri synstrening

1...364365366Side 365 av 366

POPULÆRE ARTIKLER

Mer moro

Eavisa har ca 750 000 lesere hver måned (Google Analytic), og er en underholdningsside med fokus på satire og humor. Siden er kun ment og skrevet for å underholde samt sette satiriske og ironiske vinklinger på samfunnskritiske saker. Ingen “nyheter” eller bilder bør tas bokstavelig eller seriøst. Klikk her for annonseinformasjon

© Denne siden er driftet av Mediagruppen og designet av Smith & Schur AS