Flest ville valgt bankkonto hvis de skulle starte med langsiktig sparing nå, viser en fersk undersøkelse fra Storebrand. – Folk må få øynene opp for at banksparing ikke sikrer dem økt kjøpekraft, sier forbrukerøkonom.
På spørsmål om hvor nordmenn ville plassert pengene hvis de skulle starte med langsiktig sparing nå, for eksempel til pensjon, ender banksparing opp med hele 44 prosents oppslutning.
– Banksparing er et godt valg når du sparer til noe du skal kjøpe i nærmeste fremtid, eller vil ha en liten buffer, men ikke spar til pensjon i banken. Det er rådet fra Storebrands forbrukerøkonom Kristina Picard.
Taper kjøpekraft med banksparing
Hun viser til at det lave rentenivået vi har hatt de siste årene gjør at det blir lite eller ingenting igjen av avkastningen på banksparingen. Prisstigningen på et par prosent og 27 prosent skatt på rentegevinst – i tillegg til potensiell formueskatt – gjør banksparing svært lite lukrativt med sparerenter på 3-tallet.
Sagt på en annen måte:
– Pengene du setter inn i januar, er i realiteten mindre verdt når du tar dem ut til jul. Det er jo helt OK hvis du sparer til en sofa eller ferie, men veldig synd hvis du sparer med tanke på en tid lenger fremme, sier Picard.
Storebrand anbefaler ikke banksparing hvis du har mer enn fem års horisont på sparingen din.
– Poenget med langsiktig sparing må jo være å sikre kjøpekraft. At du får mer for pengene den dagen du skal bruke dem, enn da du satte dem inn. Jeg kan forstå at finanskrisen har skremt noen fra å spare i aksje- og kombinasjonsfond, men har du lang horisont på sparingen din, slår disse fondene som regel banksparing med god margin.
Vil også betale ned gjeld
Undersøkelsen til Storebrand, som er gjennomført av Norstat, viser også at nedbetaling av gjeld ernest mest foretrukne alternativet for langsiktig sparing. – Et langt bedre valg, mener forbrukerøkonomen.
– Har du mye gjeld, er nedbetaling en smart form for sparing. Mye bedre enn å samle penger i banken, avslutter Picard.
Forbrukerøkonomens/Storebrands sparetips:
– Betal ned gjelden til et komfortabelt nivå, rundt 60-75 prosent av boligens verdi før du starter annen sparing.
– Spre risikoen i sparingen din: Spar i bolig ved å betale ned gjeld, spar langsiktig i aksjefond og kombinasjonsfond for god avkastning, og sett av noe buffer i banken for å unngå likviditetskriser.
– Har du boliglån og vil spare, må du spare i noe som forventes å gi høyere avkastning enn lånerenten. Typisk er dette aksjefond og kombinasjonsfond med høy aksjeandel.
– Personer som nærmer seg pensjonsalder, bør trappe ned aksjeandelen i sparingen sin for å redusere risikoen i den siste perioden av sparingen.
