Pensjonist forteller om det harde livet på Vestkanten
Rigmor Mortis (82) fra Hovseter i Oslo tok feil at et tørt høstløv og en brunsnegle i venninnens hage, og kastet bladet i brunsneglebøtta. Nå angrer hun og vil plante et tre på Vestkanttorvet i Oslo. Hun mener hun vil bidra til grønt skifte og gi noe tilbake til naturen.
Den lokale ildsjelen Rigmor Mortis fra Hovseter i Oslo kaller seg enkefru og påstår allikevel å være 29 nå til sommeren. Hun mener å være “frisk som en fisk” og kan i følge henne selv når som helst ta opp jobben som drillpike for det lokale skolekorpset.
Plaget venninne
– Jei kom ved en slem feiltakelse at kaste et gustent løv i sneglepøsen til Tutta, forklarer hun oss. Jei tok en drosje fra min bopel i Pilåtes vei (Pilotveien – red.anm.) ved foten av Holmenkollåsen her forleden. Min gode venninde, Tutta Ball, har en hærlig residence borte ved Røden (Røa – red.anm.), men hun er så forfryktelig plaget med slike snegler. Da mener jeg selvsagt ikke disse Franske delikatessene, men den Spanskesyke typen (Iberiasnegle – red anm.) I en meget krevende sving hele nede ved stakittet inn mot Lektor Fidenschougs have, der så jei en. Et grusommerlig vesen!
Hun vifter med armene, og forklarer stolt at hun med “tilsikt” har opparbeidet grevinneheng: – Med kun en hånd på rullatåren tok jeg fatt i den med plukkeklypen. Det var meget skummelt. Jeg ventet med den fast i klypen i et helt kvarter, mens Tutta kom ilende til …oppe fra Pelargonia-bedet.
Snegle var løv
Hun skjelver i stemmen, og bøyer hodet: – Det var egentlig ikke så merkelig jeg fikk holdt grepet på den. For når jei endelig fikk sluppet den opp i saltbøtten Tutta hadde med, oppdaget vi til våres begges forferdelse at alt jeg hadde fanget var et blad, forklarer hun og leder vår fotograf til et lignende løv rett utenfor hagedøren.
– Da var det alt for sent. Bladet var allerede ned i en kvalmende blanding av salt, Clausthaler og snegleslim. Fryktelig!, utbryter hun etter en pustepause: – Vel og merke var det et løv der hadde sett sine beste dager, men en slik avslutning hadde det dog ikke fortjent …ikke uten en verdig obduksjon i det minste.
Kvalifiserte ektemenn
Fru Mortins forklarer at hennes avdøde mann, Tancred, var “Obdusent” (Patolog – red.anm.), så dette er noe hun kan. Selv venninnen Tuttas mann, som i følge Fru Mortis ikke bare var ingeniør og “overkikkador” (Muligens formann – red.anm.) i Bydelsutvalget, ble heller ikke obdusert av Doktor Mortis på skikkelig måte.
– Ja, det forklarer sej selv, gestikulerer hun: – Tuttas ektemann var som kjent privatchauffør for oss i lang tid etter at Tancred hadde gått bort.
– Nu står jei altså her til hofteprotesene i skyld til de begge.
Gir seg ikke uten kamp
Fru Mortis forteller videre at hun nå har søkt Bydel Frogner om å få plante et tre midt på Vestkanttorget i Oslo, som et minne om de to ektemenn og for å gi friske blader tilbake til naturen, som en kompensasjon til det bladet som endte i Tuttas berømte sneglebøtte. Bydel Frogner har etter flere henvendelser fra familiens advokat gått med på å sende “treplantesaken” ut på høring. I følge advokat Robert Lawly ved Advokathuset Angersham & Partners i London, ser det ikke lyst ut.
– Jei fikk et brev på vannmerket papir i beste kvalitet fra ham et sted her, sier hun og blar febrilsk i en bunke gulnede dokumenter som ligger på en finurlig brodert duk på bordet foran oss: – Nuhvel. Saken er at de avholder slikt loppemarked der nu for tiden, vil således ikke vite av ennu et tre midt på plassen, sier hun oppgitt: – Jei håper ikke saken måtte prokrastineres nevneverdig. Sakførerne i Rettsvesenet nede ved Pressemann Carl Joachim Hambroes Plads har jo så mange saker de skal kontemplere over i disse dager.
