“Det finnes mer mellom himmel og jord enn noe annet sted”, sa Wesenlund
Kun noen få prosent av livet i havet er ennå oppdaget og utredet. Det oppdages fortsatt nye insekter og arter på bakkenivå. Dessverre har vi utryddet noen av de flotteste dyrene på planeten, men så finnes det noen arter …det du stopper opp og sier;
– Hei! Vent! Hva var det?
Se bare her:
1: Mårbjørn – (Arctitis binturong)
Den ser ut som den kom rett opp fra helvete. Mårbjørnen har en 60–75 cm lang kropp med korte bein og en buskete hale som er litt kortere enn kroppen. Halen er for balanse og grep. Pelsen er svart med brune og grå hårspisser. Ørene har lange, svarte hårdusker. Ansiktet, ørene og verhårene er hvite.
2: Rødleppet marulk – (Ogcocephalus darwini)
Rød og Rosaleppet Marulk ser begge ut som transer dagen derpå. Denne Røde under finnet på kysten utenfor Peru og Rundt Galapagosøyene. Den lever helt opp til 3 meters dyp og ned mot 75 meter. Denne Marulken er en dårlig svømmer men går på havbunnen ved å bruke utvekstene under kroppen.
3: Penispadde – (Atretochoana eiselti)
Den er en slange, men heter Penispadde på Norsk. Først oppdaget av
Sir Brian Doll på slutten av 1800-tallet. I mange år var den kun kjent fra 2 bevarte eksemplarer fra Naturhistorisk Museum i Vien. Så bel det funnet levende eksemplarer av en gruppe ingeniører ved et damanlegg i Brasil i 2011.
4: Månefisk – (Mola Mola)
Månefisk, også kalt klumpfisk, er en art av store og saktesvømmende fisk med en særegen kroppsform. Den er svært høy i forhold til lengden. Det er den tyngste kjente beinfisken i verden, med en normal voksenvekt på 1 tonn. Den kan bli opptil 3,5 meter lang og veie over 2300 kg. Rygg- og gattfinnen ligner på ror.
5: Bjeffehjort – (Muntiacus)
Muntjaker, som også kalles Bjeffehjort, er i slekt med hjortedyrene. Disse dyra holder til i de store eviggrønne skogene i Sørøst-Asia. Slekten inneholder elleve arter, hvorav flere er oppdaget ganske nylig. Som gruppe oppsto muntjakene for omkring 15-35 millioner år siden.
6: Nesehai – (Mitsukurina owstoni)
Nesehai er en type håbrand. Det er en haifisk som lever på dypt vann. Den er kjennetegnet ved en egenartet hodeform. Den har en lang, nebb-formet snute som er mye lengre enn hos andre haier. Den kan skyte kjeven frem. Når kjeven er trukket inn, kan nesehaien ligne på en sandtigerhai med en usedvanlig lang snute. Kroppen er for det meste lyserød.
7: Nakenrotte – (Heterocephalus glaber)
Nakenrotte er en gnager i sandgraverfamilien som er spesielt tilpasset liv under bakken. Nakenrottene graver lange ganger der de bor sammen i grupper på opptil 100 individer. Denne gnageren har nesten ikke noe pels, annet enn litt hår på føttene, følehår og enkelte hår som er spredt rundt på kroppen.
8: “Rosa BakkeFe” – (Chlamyphorus truncatus)
Denne bitte lille rakkeren har ikke noe Norsk navn, derfor har vi fritt oversatt det engelske “Pink Fairy Armadillo”. Han bor i Argentina og lever livet ved å grave ganger under bakken.
9: Blubbefisk – (Psychrolutes marcidus)
Blobfisk eller blubbefisk ser ut som gamle gårdeieren min fra studietiden, godeste Hr. Gundersen. Den er en dyphavsfisk og lever i Australsk farvann på 600–1200 meters dybde. Det er heller sjelden noen mennesker får den på kroken.
10: Purpurfrosk – (Nasikabatrachus sahyadrensis)
På engelsk heter den Grisenesefrosk og bor i India. Selv om arten aldri ble katalogført før i 2003, ble den oppdaget først i 1918.
11: Manidae – (Manis)
Dette må vel være en av de få arter som har lettere latinsk enn Norsk navn. Ellers i verden heter den Pangolin. Dette er en meget rar art, du bør lese mer om her. Den kalles også “verdens rareste dyr”.
12: Flodsvin – (Hydrochoerus hydrochaeris)
Flodsvinet, også kalt Kapivar eller Kapybara, er verdens største gnager. Flodsvinet blir mellom 1 og 1,3 meter lang, og veier opp til 66 kg. Det har delvis svømmehud mellom tærne. Neseborene, øynene og ørene sitter høyt oppå hodet slik at flodsvinet kan lukte, se og høre mens det svømmer.
13: Stjernemoldvarp – (Condylura cristata)
I løpet av åtte millisekunder kan Stjernemoldvarpen avgjøre om det den har foran seg er spiselig eller ikke. Hele prosessen med å oppdage og spise et insekt går unna på to tideler av et sekund. Dette får den til fordi nervesystemet sender signaler ekstremt effektivt.
14: Malaysisk Flygende Lemur – (Galeopterus variegatus)
Malaysisk Flygende Lemur er ikke i Lemurslekten, og den kan ikke fly. Derimot er den veldig god til å hoppe mellom trær.
15: Dugong – (Dugong dugon)
Dugong tilhører sjøkuene og er generelt mindre enn manatene, med unntak av dvergmanat. Arten var en nær slektning av den nå utdødde Stellers Sjøku.
