“Enten kan du jobbe, eller så kan du la pengene dine jobbe for deg”
Hvordan blir folk rike egentlig? Spør du de som har greie på det, er det ikke så vanskelig. En solid porsjon flaks, som for eksempel å være på rett sted til rett tid og se mulighetene. Det er vel på det siste der at vi andre ikke henger helt med. Enten ser vi ikke muligheten, eller så tør vi rett og slett ikke.
For, skal man vinne penger i livets lotteri, så må man også satse noen kroner. Enkelte heldige sjeler er født til formue. Som regel er denne formuen ikke lett omsettelig, eller i kontanter, så man blir fanget inn i en tilværelse som også gikk i arv.
Ideelt sett hadde det vært deilig å bare ha en konto man kunne leve godt av fra fylte atten år, og være fri som fuglen fløyet endelig ut av redet. Merkelig nok viser det seg at selv de som kunne kjøpt seg en øy, kalt den Necker Island og levd herrens glade dager, slik som tilfellet er med Richard Branson f.eks.
Han hadde alt på stell. Vakker kone, penger nok,ingen forplikteklser. Voksenleken med Virgin Galactic var en flott, men det var penger nok tilbake. Han kjøpte en øy og bygget et hus. Men tror du han sluttet å jobbe. Neida. Han startet overnatting han. Inviterte til seg folk som ikke helt klarte regninga også. Hørte på talenter og fortsatte å skape. Ikke fordi han måtte, men fordi han ville.
For å forstå må vi til bake til spørsmålet: Hvordan begynte så det hele?
Branson var egentlig plateprodusent han. På den tiden var det en rimelig suksessfull smørsangerinne med en veldig spesiell stemme som het Sally Oldfield. Alle spådde henne stor suksess, men ingen fikk skikkelig tak i den artistkontoen. Hun hadde en veldig påpasselig og beskyttende bror, som stod for mye av musikken. Branson tok tak i bror Mike og spurte litt om den musikken søsteren ikke uten videre kunne bidra til.
I motsetning til de andre , som begynte med fiske eller annet tungt kroppsarbeid gikk branson rett på det han like best og skapte grunnkapitalen fra ingen ting. Han var på rett sted til rett tid og tok imot tilbudet.
Det er ikke sikkert Mike Oldfield ringer noen bjelle, før du hører låta:
Det ble en kjempesuksess. Når søsteren så ble med på monsterhitene, kunne det nesten ikke bli bedre. Men det ble det:
Pengen rant inn på kontoen til Branson og andre band ville være med på stilen som strakk seg fra sær elektronica til nesten rene country-riff.
Human League var neste ut på Bransons Virgin-label:
Kanskje han skulle blitt, men Branson oppdaget at 80-tallet rant fra han. Han drømte om fly, så han kjøpte et fly og satte det i rute mellom New York og London. Ett fly ble til flere, og ingen kroner ble til veldig mange.
Derfra ble det ballong, Virging Galactic og en rekke høytsevende prosjekter. Man kan ikke lykkes med alt, men ingen kan vel si nei til et tilbud som bare må gi gevinst uten å koste et øre!
